Avgjørelsen jeg tok når jeg valgte å ta en slankeoperasjon er det jeg angrer mest på i hele mitt liv. Aldri hatt det verre en jeg har det nå. Ja jeg er blitt tynn. Alt for tynn. Jeg har ikke noe liv lenger da jeg for det meste er sengeliggende og har store smerter. Skulle så inderlig ønske at jeg aldri gjorde det jeg gjorde :(
Legger ved en link fra se og hør så dere som vil kan lese litt om livet mitt sånn som det er nå
http://www.seher.no/sterke-historier/slankeopererte-janne-m-mates-gjennom-knapp-p-magen-78693
trur jeg nå skal begynne å blogge igjen for å få dagene til å gå :)
Klem til dere alle ♡
søndag 26. april 2015
mandag 3. februar 2014
Har dessverre ikke orket å være her.
Prøver å få lest og sett på bloggene til dere alle. Men dessverre så er jeg så mye dårlig fortiden og orker nesten ingen ting. Siste innlegget mitt var om operasjonen.
I juni 2013 ble jeg kjempe dårlig hadde store smerter i magen, og ble lagt inn på sykehuset etter 3 besøk hos lege. 2 på legevakta og 1 hos fastlege. Han la meg direkte inn fordi dette ikke var normalt. Etter en del undersøkelser ble det konkludert med at jeg hadde magesår 2 stk heldige meg. Magesekken min er ikke akkurat stor så de konkluderte med at det var derfor jeg hadde smerter.
Nå 8 mnd etterpå sliter jeg fortsatt med store smerter, kaster opp mer en jeg spiser, sliter med svimmelhet osv. Virker som om legene ikke bryr seg pga jeg tross alt har magesår. Men dette er faktisk ikke normalt vil jeg si. Har 1 dag jeg spiser og har det greit og 4-5 dager jeg er kjempe dårlig.
Svelget slangen forrige uke igjen. Har fortsatt magesår. Trudde legen skulle ringe meg i dag men det er dessverre 1 mnd til.
I dag ble mitt værste mareritt virkelighet. Jeg har gått fra en bmi på 46 til nå å være 18,45 så nå ligger jeg i klassen undervektig og det er 1 år etter operasjonen.
Har aldri angret så mye på et valg som jeg har tatt som jeg har gjort de 8 siste mnd. Føler jeg ikke får hjelp. Og syntes 5 uker er forlenge å vente når avtalen med legen var at han skulle komme til undersøkelsen eller ringe meg dagen etterpå. Sorry for mye syting og klaging men måtte bare få det ut....
I juni 2013 ble jeg kjempe dårlig hadde store smerter i magen, og ble lagt inn på sykehuset etter 3 besøk hos lege. 2 på legevakta og 1 hos fastlege. Han la meg direkte inn fordi dette ikke var normalt. Etter en del undersøkelser ble det konkludert med at jeg hadde magesår 2 stk heldige meg. Magesekken min er ikke akkurat stor så de konkluderte med at det var derfor jeg hadde smerter.
Nå 8 mnd etterpå sliter jeg fortsatt med store smerter, kaster opp mer en jeg spiser, sliter med svimmelhet osv. Virker som om legene ikke bryr seg pga jeg tross alt har magesår. Men dette er faktisk ikke normalt vil jeg si. Har 1 dag jeg spiser og har det greit og 4-5 dager jeg er kjempe dårlig.
Svelget slangen forrige uke igjen. Har fortsatt magesår. Trudde legen skulle ringe meg i dag men det er dessverre 1 mnd til.
I dag ble mitt værste mareritt virkelighet. Jeg har gått fra en bmi på 46 til nå å være 18,45 så nå ligger jeg i klassen undervektig og det er 1 år etter operasjonen.
Har aldri angret så mye på et valg som jeg har tatt som jeg har gjort de 8 siste mnd. Føler jeg ikke får hjelp. Og syntes 5 uker er forlenge å vente når avtalen med legen var at han skulle komme til undersøkelsen eller ringe meg dagen etterpå. Sorry for mye syting og klaging men måtte bare få det ut....
Meg og Linda fra jula
Ha en fin dag alle der ute klemmer til dere alle
søndag 22. september 2013
Ukene før Operasjonen
Lørdag 19 januar var vi ute og handlet og kjørte innom postkassen. hadde ikke store forventninger annet en regninger. Bladde igjennom posten og så at jeg hadde fått brev fra sykehuset i Haugesund. Det var utrolig kaldt ute og det snødde litt. Men klarte ikke vente med å åpne brevet til jeg hadde satt meg i bilen. I brevet stod det at jeg hadde fått operasjons dato 05.02.13 .
Det har seg sånn at når du tar en gastric bypas operasjon (slankeoperasjon) så må du sjokk slanke fettet rundt leveren og andre organer. Så de 3 siste ukene før operasjonen skal man gå på en såkalt sjokk diett.den består av 800 kalorier daglig vist jeg ikke husker helt feil. Og de forventer et vekttap på 5% av kroppsvekten din. Jeg måtte da gå ned 6 kg for å nå de 5 %.
Jeg var inne å veide meg på sykehuset i oktober og det er vekten di går etter. Hadde dessverre lagt på meg 3 kg på disse ukene så måtte gå ned 9 kg isteden for 6 kg. Begynte å regne litt på hvor mange uker jeg hadde på meg og jeg hadde jo ikke 3 uker å slanke meg på så begynte å bli ekstremt redd for at jeg ikke kom til å bli operert på den dagen jeg skulle ha operasjonen og at det kom til å bli utsatt pga for lite vekt tap.
Heldigvis for meg har jeg en fantastisk mann som stiller opp uansett. Så søndag 20 januar begynte vi begge på sjokk dietten (han trenger ikke å slanke seg en gang). Vi spiste den samme frokosten, lunsjen og middagen. Til middagen veide vi alt vi spiste 100 g kjøtt, fisk ol. 100 g grønnsaker og 2 ss ris eller en halv potet. Han gikk tur med meg hver dag før eller etter han skulle på jobb. Var den letteste dietten jeg har prøvd i hele mitt liv og det er nok fordi han var villig til å gjøre det sammen med meg.
Mandag 04.02 reiste jeg til sykehuset i Haugesund for å bli innlagt til operasjonen. Utrolig mye nerver og følelser som raste inni meg på vei inn. Har jeg klart det forventede vekt tapet osv. Ei venninne kjørte meg til sykehuset og jeg vurderte å be henne vente på meg utenfor for jeg var 100% sikker på at jeg ikke kom til å bli operert.
Ble plassert på et venterom med 2 andre som også skulle ta operasjonen. Etter en liten stund kom en sykepleier for å ta å sjekke vekten. Jeg hadde gått ned 9 kg på disse ukene jeg følte en enorm lettelse og glede når hun sa dette. (Hun fortalte meg bare om de 6 kg, da de ikke går utifra vekt øking etter første veiing). Jublet inni meg. Måtte ned å ta blodprøver opp å spise siste måltidet før flytende kost. Kom tilbake på avdelingen og ble vist inn på et pasientrom. Da gikk det opp for meg at jeg ikke kom til å bli sendt hjem.
Kirurgen og overlegen kom å snakket med oss fortalte oss hva vi skulle igjennom en gang til. Hva vi skulle gjøre når vi kom ned til operasjons salen osv. Vi måtte også huske at når vi kom opp på rommet igjen måtte vi komme oss ut av sengen med en gang å begynne å bevege oss. Fikk møte fysioterapeut som bekreftet dette, pluss at vi fikk en pustefløyte, men denne skulle vi bruke flere ganger om dagen for å unngå lungebetennelse, vondt i sårene for å få opp slim vist jeg ikke husker helt feil. Dette var vel det å fortelle om forberedelsene til operasjonen
Det har seg sånn at når du tar en gastric bypas operasjon (slankeoperasjon) så må du sjokk slanke fettet rundt leveren og andre organer. Så de 3 siste ukene før operasjonen skal man gå på en såkalt sjokk diett.den består av 800 kalorier daglig vist jeg ikke husker helt feil. Og de forventer et vekttap på 5% av kroppsvekten din. Jeg måtte da gå ned 6 kg for å nå de 5 %.
Jeg var inne å veide meg på sykehuset i oktober og det er vekten di går etter. Hadde dessverre lagt på meg 3 kg på disse ukene så måtte gå ned 9 kg isteden for 6 kg. Begynte å regne litt på hvor mange uker jeg hadde på meg og jeg hadde jo ikke 3 uker å slanke meg på så begynte å bli ekstremt redd for at jeg ikke kom til å bli operert på den dagen jeg skulle ha operasjonen og at det kom til å bli utsatt pga for lite vekt tap.
Heldigvis for meg har jeg en fantastisk mann som stiller opp uansett. Så søndag 20 januar begynte vi begge på sjokk dietten (han trenger ikke å slanke seg en gang). Vi spiste den samme frokosten, lunsjen og middagen. Til middagen veide vi alt vi spiste 100 g kjøtt, fisk ol. 100 g grønnsaker og 2 ss ris eller en halv potet. Han gikk tur med meg hver dag før eller etter han skulle på jobb. Var den letteste dietten jeg har prøvd i hele mitt liv og det er nok fordi han var villig til å gjøre det sammen med meg.
Mandag 04.02 reiste jeg til sykehuset i Haugesund for å bli innlagt til operasjonen. Utrolig mye nerver og følelser som raste inni meg på vei inn. Har jeg klart det forventede vekt tapet osv. Ei venninne kjørte meg til sykehuset og jeg vurderte å be henne vente på meg utenfor for jeg var 100% sikker på at jeg ikke kom til å bli operert.
Ble plassert på et venterom med 2 andre som også skulle ta operasjonen. Etter en liten stund kom en sykepleier for å ta å sjekke vekten. Jeg hadde gått ned 9 kg på disse ukene jeg følte en enorm lettelse og glede når hun sa dette. (Hun fortalte meg bare om de 6 kg, da de ikke går utifra vekt øking etter første veiing). Jublet inni meg. Måtte ned å ta blodprøver opp å spise siste måltidet før flytende kost. Kom tilbake på avdelingen og ble vist inn på et pasientrom. Da gikk det opp for meg at jeg ikke kom til å bli sendt hjem.
Kirurgen og overlegen kom å snakket med oss fortalte oss hva vi skulle igjennom en gang til. Hva vi skulle gjøre når vi kom ned til operasjons salen osv. Vi måtte også huske at når vi kom opp på rommet igjen måtte vi komme oss ut av sengen med en gang å begynne å bevege oss. Fikk møte fysioterapeut som bekreftet dette, pluss at vi fikk en pustefløyte, men denne skulle vi bruke flere ganger om dagen for å unngå lungebetennelse, vondt i sårene for å få opp slim vist jeg ikke husker helt feil. Dette var vel det å fortelle om forberedelsene til operasjonen
lørdag 21. september 2013
Tilbake
Nå er det jammen meg lenge siden jeg har vært her. Glemt hele bloggen jeg.
Har vært et år med masse utfordringer tenkte jeg skulle blogg litt om det senere. En ting jeg velger å dele akkurat er at jeg tok slankeoperasjon i februar i år og har gått ned 60 kg. Skal prøve å legge ut et bilde til dere men finner dessverre ikke ut åssen jeg får lagt ut bilder fra kameraet på ipaden. Noen som kan forklare det for meg???
Klem Janne
Har vært et år med masse utfordringer tenkte jeg skulle blogg litt om det senere. En ting jeg velger å dele akkurat er at jeg tok slankeoperasjon i februar i år og har gått ned 60 kg. Skal prøve å legge ut et bilde til dere men finner dessverre ikke ut åssen jeg får lagt ut bilder fra kameraet på ipaden. Noen som kan forklare det for meg???
Klem Janne
tirsdag 20. mars 2012
søndag 4. mars 2012
Overraskelse
Min kjære mann Jan Inge, reiste ut i nordsjøen på mandag og skulle komme hjem mandag den 12. Så i går ble jeg med noen venner i butikken. Var i en del butikker for å si det sånn, så når vi kom hjem var jeg litt sliten i bena så jeg brukte litt lang tid så di andre står å hvisker til hverandre uten for døren. Jeg spør hva di hvisker om og svare jeg får er at jeg er så treg i trapper.
Så jeg går bort til døra og skal låse opp i det jeg skal putte nøkkelene i hullet på døra kikker jeg helt tilfeldig inn og rett foran meg står jani, jeg skvatt så jeg trudde jeg skulle dø og det som datt ut av meg var. hva faen gjør du her????
så det var en hyggelig overraskelse=) legger ved et bilde av han fra i sommer
klem -janne-
Så jeg går bort til døra og skal låse opp i det jeg skal putte nøkkelene i hullet på døra kikker jeg helt tilfeldig inn og rett foran meg står jani, jeg skvatt så jeg trudde jeg skulle dø og det som datt ut av meg var. hva faen gjør du her????
så det var en hyggelig overraskelse=) legger ved et bilde av han fra i sommer
Abonner på:
Innlegg (Atom)